O-Ringen

O-Ringen hører til innen kategorien de største orienteringsløp i verden og her kommer deltakere fra det meste av Europa og enda fra andre deler av verden. Løpet eller konkurransen som de kaller seg selv, blir arrangert hvert år på ulike plasser rundt om i Sverige og det er det største orienteringsarrangementet i verden, når vi ser på antall deltakere. O-Ringen blir arrangert i juli hvert år og her er klasser for o-løpere i alle aldre. Konkurransen består av fem ulike etapper som foregår over fem dager og den siste etappen avgjør hele O-Ringen ved jaktstart. Først over målstreken på den siste og avgjørende etappen, er samtidig vinner av O-Ringen.

Det hele begynte på 1960-tallet

I 1965 fikk Sivar Nordström og Peo Bengtsson en ide om å arrangere en ny form for orienteringskonkurranse og det tok ikke lang tid før løpet var en realitet. Til den første O-Ringen var det 156 deltakere, men siden har det gått fremover stort sett hvert år. Det største antall deltakere kom i 1985, da hele 21 021 løpere deltok i Dalarna/Falun. Løpet har etter hvert blitt arrangert i alle fylker i Sverige, selv helt i nord da Norrbotten var arrangør for O-Ringen i 1982. Noe av det spesielle med O-Ringen, er at løpet nesten alltid har tiltrukket mange løpere fra utlandet og i flere tilfeller fra flere nasjoner enn hva som er vanlig ved et VM. Allerede det andre året av O-Ringen, i 1966, var det syv nasjoner representert blant de 672 deltakerne.

Peo Bengtsson og Sivar Nordstrom hadde liten tid i 1965 og ble derfor enige om å prøve å starte et fem-dagers løp i orientering. Siden de var sent ute, ble de hjulpet i gang av bladet Skogssport og Idrottsbladet. På grunn av det ikke fantes så mange gode orienteringskart på den tiden, ble de enige om å dele løpet i to faser. Den første fasen ble avholdt i Hillerød i Danmark og den andre fant sted nord for Kallinge i Blekinge.

Flere konkurranser om kvelden

Som noe nytt foregikk flere av etappene på kvelden eller om natta, noe som var ganske annerledes i forhold til andre løp på den tiden. En annen ting som har vært med til å bidra til løpets store popularitet, er jaktstarten på den siste etappen. Dette betød at løperne løp ut i den rekkefølgen som de hadde i den samlede stilling etter den nestsiste etappen. Første mann/dame i mål den siste dagen kunne så kalle seg for vinner av O-Ringen. Mange har lurt på hvorfor konkurransen ble kalt for O-Ringen, men dette har sin helt naturlige forklaring ved at både Sivar og Peo var medlemmer av de svenske landslags løpere sin “union”, som ble kalt for O-Ringen.

Som nevnt har utviklingen av konkurransen gått fort og etter det var 156 deltakere i 1965, så hadde dette tallet vokst til mer enn 10 000 deltakere allerede i 1973. Siden den gang har deltakertallet ligger på ca. 18 400 i snitt hvert år, noen år litt færre og andre år mer enn 20 000 deltakere. Det er derfor ingen tvil om at konkurransen er den største av sitt slag innen orienteringssporten.